Eksamen er overstått, treningen er unnagjort, brunfargen er pleid - nå er jeg klar for HELG! Denne fredagen skal jeg virkelig sette hjernefunksjonen på pause og koble helt ut med sushi og film, og nyte noen timer med fri fra alt som heter skole, lekser og kunnskap - uten et gram av dårlig samvittighet. Jeg har jo tross alt vært på farten med nonstop hardkjør fra mandag til nå, så jeg trenger virkelig å slappe heeeelt av. Deilig, deilig!

Jeg liker å gå på videregående. Ikke bare fordi man slipper kunst og håndverk, og ikke fordi man kan sove i timene uten at lærerne sier noe - men på grunn av studiedagene. Hvor deilig er det vel ikke å kunne ta seg en dag fri for å gjøre lekser fra a.m. to p.m. (les: sove til 12, høre på musikk og såvidt åpne lærebøkene)? Jeg elsker det!

Men... Den gang ei. Altså, jeg har hatt studiedag i dag, men mye gøy har det ikke vært. Matteeksamen står nemlig for dør i overimorgen, og jeg har øvd... alt for lite. Stressa, spør dere? Yup. Dette blir en sen kveld.

... JEG HAR FÅTT JOBB! Jippi! Jeg innså nemlig for en stund siden at det er litt småpinlig å være sytten år gammel og ikke ha noe arbeidserfaring utenom den ukentlige husvasken, og at den eneste som kunne gjøre noe med det var nettopp meg selv. Jobbintervjuet varte en halv evighet, fra 17.30 - 20.00 - men det var jo verdt det, for nå er jeg ansatt hos Tusenfryd. Så gøy! Jeg gleder meg masse, og håper å se mange av dere der i sommer? Hvor kult er vel ikke dette?

Jeg liker mandagskveldene. Ukens verste dag er vel overstått, en slagplan for hvordan man skal klare seg gjennom alle lekser, prøver og mindre hyggelige avtaler er lagt, og det er bare fire korte dager igjen til helg. Herlig! Og denne mandagskvelden er intet unntak. Jeg har blogg, kveldsmat og ny episode med Desperate Housewives - pluss min nye bestevenn, selvfølgelig, nemlig iPhone. Elsker den lille dingsen! Uff, kan ikke tro jeg sier det, jeg som alltid har vært innbitt motstander av disse telefonene, men nå har jeg altså en selv... Så får vi se hvor lenge den varer før jeg faller oppå den eller mister den i punsjen eller ødelegger den på annen måte!

Se, jeg er allerede sykt flink! Det var i alle fall dét jeg tenkte, helt til jeg så andre folks rekorder på typ 400 poeng og oppover. Jaja. Jeg kommer meg i alle fall!

I går var så gøy! Eller... blir det mer riktig å si forgårs? Fredagen begynte med sushi og vårruller på Majorstuen med fineste Trude, før turen gikk til attenårsfeiring med førti andre jenter og gutter litt nærmere hjem. Bra stemning, bra folk - og selv om stereoanlegget ikke ville spille på maksimalt og noen tok UGGsene mine, var kvelden likevel mer enn bare vellykket. Suksess herfra til månen! Kom hjem først i femtiden på lørdag morgen, og enda har jeg ikke klart å ta igjen søvnmangelen... Så nå skal jeg sove. God natt!

photo_madde

I kveld får mattebøkene ligge, jeg er klar for sushi med Trude og attenårskalas!

Dårlig med oppdateringer for tiden, men jeg er rett og slett for opptatt med å vente på all mulig forsinket kollektiv transport til å ha tid til noe liv å blogge om. Trist, men sant... Og nå som temperaturen har krøpet ned på minus uutholdelig, er jeg dessuten for kald til at hjernen fungerer i det hele tatt. Det er ikke tull altså: jeg slutter å virke når det blir kaldt, og nå som det er ISKALDT ute vil til og med de treigeste skilpaddene virke som rene racerbilene ved siden av meg. I tillegg blir jeg blå på leppene og hvit på fingrene, og veldig, veldig lite blid. Vinter er med andre ord ikke min favorittårstid.

Den eneste grunnen til at jeg ikke kreperer i min egen pessimisme, er vinterferien. Da skal jeg til kanariøyene! WOHO! Fram til da polstrer jeg meg med ullundertøy, UGGs og Canada Goose, og slurper kakao, te og andre varme drikker som en galning. 

Jeg våkner, kler på meg i søvne, orker ikke sminke meg, sover på toget på vei inn til skolen, sover gjennom skoledagen, presser meg gjennom en treningsøkt på Elixia, stuper inn døra med hodet først og havner rett i middagsmaten - og så er jeg klar for enda mer skole. Sånn går dagene for tiden. Ergo: dårlige bloggoppdateringer.

MEN, jeg skal ikke la mine kjære blogglesere i stikken - så i vente på noe kulere å blogge om enn polynomdivisjoner, skal dere heller få litt eyecandy å kose dere med på kveldingen:

Marie og meg, anno 2002. Det var på den tiden vi også planla å bli verdens sterkeste jenter og erobre verden som duoen The Schoolgirls. Tider, tider...

I går var jeg så sykt vill at jeg - hold dere fast - spiste...

En Go'Morgen-yoghurt. 
Om kvelden.

Da følte jeg meg helt sykt crazy. 

Haha. Ellers var gårsdagen vellykket. Vi lo og så film og spiste nøtter og sjokolade (... og Go'Morgen-yoghurt) til klokka ble sent, og jeg var i alle fall både glad og fornøyd da jeg endelig tok natten. Jeg fikk dessuten ha Pepsi-flasken for meg selv hele kvelden, noe som bare gjorde opplevelsen 1000 ganger bedre. Neida. (Joda).

Elsker kvelder med god mat, gamle filmer og 100% kos, og i kveld er nettopp en slik kveld. Mor og far har nemlig forlatt redet, så nå er det rosa kosesokker og jentenatt med god stemning på menyen. Åh! Hvor herlig! Vi skal se Sex and the City 2 og spise nøtter til vi sprekker, og bare ha det supert - slik en ekte lørdag bør være.

Nyt natten!

Dere, altså... Hva kan jeg si? Dere er jo bare fantastiske! Selv ikke når jeg blogger om fiskegrateng og manglende kjøkkenkunnskaper klager dere.  At dere orker å klikke innom bloggen min hver bidige dag for å lese nitriste oppdateringer om et innholdsløst liv, er intet mindre enn et mirakel - jeg hadde nok ikke giddet selv, hadde det ikke vært for at det var min egen blogg og meg det handler om. Jeg mener, det mest spennende jeg har gjort denne uken er å skifte sengetøy og å få blåmerke på låret etter både én og to møter med Oslos isbelagte gater. Spennende liv sa du? Oh yes!

Ellers, så går dagene som normalt. De består av lekser, skole, lekser, venner, skole, lekser og taco på fredagene. Om det skjer noe spennende, skal jeg selvfølgelig oppdatere dere - men inntil det skjer noe litt kulere enn at jeg ser på James Bond med mamma og pappa i sofakroken, velger jeg å tie stille. I alle fall til i morgen. God natt!

Alene, på pikerommet, med middagen ved min side, fysikkleksene i fanget og dundrende hodepine - slik tilbringer jeg denne torsdagskvelden. Leksene må jo gjøres, selv om jeg er kjempesliten og aller mest skulle tatt meg en liten powernap eller tre. Jeg har jo tross alt vært på farten i hele dag. Men. Den gang ei...

Dette er altså dagens middag. Fiskegrateng fra Findus. Nam, nam - e-stoffer og konserveringsmidler er jo så godt! Men hvem gidder vel lage gourmetmiddag til bare én? Så flink er ikke jeg i alle fall. Noe annet jeg tydeligvis heller ikke er flink til, er å koke poteter. Å koke denne tradisjonsrike rotgrønnsaken passe lenge viste seg nemlig å være kjempevanskelig for syttenårige meg. Og nå skal jeg slutte å blogge, før hele bloggen til slutt handler om poteter og kjøttkaker i brun saus - som jo ikke er det mest spennende lesestoffet på jord.

Unnskyld at jeg er så kjedelig altså, men de siste timene har emisjonsspektre og Einsteins fotoelektriske effekt vært det eneste som har holdt meg med selskap - og nå forstår jeg mindre enn noen gang. Er det virkelig meningen at syttenåringer skal klare å begripe hvordan man påviser elektroner i katodestråler eller hvor fort en stjerne beveger seg når den observerte bølgelengden er 630,25 nanometer? Huff! MEN, om jeg kanskje ikke er blitt så mye klokere, så har jeg i alle fall skjønt én ting; det blir ikke fysikk 2 til neste år.

God natt!

Adjø, kjære liv. Om fjorten dager begynner tidenes helvetesuke, da er nemlig både fysikkprøve, kjemiprøve, matteprøve, halvdags i fremmedspråk, matteeksamen og jobbintervju oppført på kalenderen. Det blir ikke det minste gøy. Å si at jeg gruer meg, vil kanskje være århundrets største underdrivelse. Hvordan skal egentlig dette gå? Hjelpes! Jeg priser meg i alle fall lykkelig for et relativt lavt søvnbehov, og prøver å lete fram alt som finnes av selvdisiplin i kroppen... Fysikkboken, here I come!

... Uken blir bare verre og verre. Om jeg skulle beskrevet meg selv med bare ett ord akkurat nå, ville jeg brukt ordet sliten. Eventuelt sur. I dag har jeg nemlig kjørt kollektiv transport i fire timer, og ellers bare vært på skolen, gjort lekser og trent. Og kjempet en ensom kamp mot snøvær i Oslo i januar. For et liv!

Rekk opp hånda de som ikke liker mandager'a? 

JEG var i alle fall ikke kjempehappy da jeg måtte opp i dag tidlig etter å ha trykket snooze på vekkerklokken tre ganger for mye - og da jeg med skrekk og gru innså at det var tid for en ny dag i en ny uke, med nye lekser, prøver og muligheter til å drite seg ut, fikk jeg mest lyst til å bare trykke play forward og spole over hele dagen. Toppen av lykke var selvfølgelig da jeg småløp til toget og gled i spagaten nedover en hel akebakke, slo haken i glattisen og rista ut det siste som var av hjerneceller...

Ikke at jeg egentlig trengte å løpe til toget, da, det var jo gedigne forsinkelser allerede fra morgenkvisten av. Newsflash NSB: det blir snø i 2012 også, så det hadde vært greit med tog som ikke kapitulerer når temperaturen nærmer seg frysepunktet.

Adjø.

Gårsdagen var så bra! Møtte Trude i byen for bagel, shopping og kos, før vi busset ut til Solsidan for å kokkelere tidenes gourmetmiddag, selskap og sleep-over på loftet. Vi lo, så film, lo litt mer og var på nattevandring til klokken var passert to - og hadde det bare superbra. Det var altså to fornøyde (og trøtte) jenter som stod opp i dag tidlig til detox-te og strålende solskinn. Suksess!

På stamstedet vårt. Digger det. Digger bagel, digger betjeningen - og ikke minst digger jeg at vi alltid opplever de sprøeste tingene der. 

I dag våknet jeg til hvitt, hvitt og atter hvitt, bonnfrosset soveromsgulv og x antall statusoppdateringer om at snøen endelig er kommet. Grøss og gru, sier jeg bare. Så mens resten av Norges befolkning koker kakao og spenner på seg langrennskiene for familietur i skog og hei, sitter jeg heller inne med varmeovnen på maks, kakao og kryssede fingre for at dette helvetet snart er over. 

MEN, jeg skal ikke klage. Jeg åker nemlig snart inn på lunsjdate og kos med Trude, før vi busser hjem til henne for en skikkelig bra lørdagskveld. Det slår skitur i Østmarka, forfrosne fingre og vått ullundertøy med omtrent fire evigheter.

Klokken er 23:57 og jeg har nettopp kommet inn døren etter ukens hittil fineste kveld. Det ble helaftens hos Fredrikke, med Maren, Marie og dobbelt opp med tacoskjell. Mett og trett og klar for sengen, nå ja! Men fy, så koselig vi hadde det!!! Herlige mennesker, herlig stemning - og plutselig var fredagen over. Og for en bra fredag...

Vi endte opp i sofaen i går kveld, vi, gitt. For et sjokk! For noen villstyringer! Så John Tucker Must Die og var i seng til klokken elleve. HAHA! Men vi hadde det bra altså, med pledd, middag og mye moro å le av. Og jeg var tydeligvis trøtt, for jeg forsov meg BIGTIME i dag likevel. 

Slik måtte jeg altså vise meg i offentligheten i dag. Jeg føler meg veldig attraktiv. Uten sminke, uten å ha gredd håret og med gårsdagens sokker. Det eneste jeg rakk var å pusse tenner. Det kunne faktisk ikke vært så mye verre... 

Yo! 

I dag er jeg i godt humør:
1) lil'sis og jeg har heimen for oss selv i kveld
2) jeg har null lekser (les: jeg velger å ikke logge på ITL for å sjekke om vi har fått lekser)
3) det er snart helg
4) vi har kald pepsi max i kjøleskapet
5) masse gøy skjer
6) jeg hadde fint hår da jeg våknet i dag tidlig 
7) jeg har funnet et nytt (gammelt) favoritt-pålegg 
8) vennene mine er verdens mest fantastiske 

Greit, så ble håret ødelagt omtrent to sekunder etter at jeg satt foten utenfor døren i dag, og greit, så startet dagen med kvadruppeltime regning - men torsdagen er likevel ikke ødelagt. Det gjelder å glede seg over de små tingene, vet dere! Jeg forsøker i alle fall å bli flinkere til nettopp dét, og å ikke la bagateller ødelegge dagen min. At honningen jeg skulle helle over yoghurten var seig som kvae og kjennes som lim i magen, velger jeg derfor å ikke bruke tid på å irritere meg over.

Nå skal vi i alle fall spise middag og danse på bordet, synge til 90-talls listepop og legge oss kjempesent. Eller... bare chille i sofaen. Bra blir det vel uansett.

For en fin onsdag! Sett bort i fra at jeg måtte stå opp en halvtime tidligere for å vekke snorkfrøken i andre etasje, at det er grisekaldt ute og at jeg startet dagen med to timer atomfysikk, har i alle fall dagen vært et par hakk bedre enn de fleste dager midt i uka. Men med både kinamat og sosialt samvær må jo bare dagen bli bra, eller hur?

Kathrine - jenta som normalt ikke finner veien fra Oslo S til Karl Johan - begikk seg nemlig ut på ukjent terreng for å møte meg på Frogner etter skoletid, og sammen hadde vi et par supre timer i byen. Vindusshopping, latter og middag på Tabibito var akkurat det som trengtes for å løfte denne fjerde januardagen! Herlig! 

Hodepinen min blir bare verre og verre. Det gjør så vondt at jeg nesten får lyst til å gråte. Altså, jeg vet jeg har en tendens til å blåse selv de minste filleting opp til verdenskatastrofer og nederlag på linje med tap i norsk kvinnehåndball - men nå har jeg virkelig vondere enn jeg har hatt på lenge. I alle fall ikke på to uker eller no'. Meeeeen.. Så kom jeg på at jeg tross alt er en ekte, norsk viking, og at det å ligge i fosterstilling på gulvet og synes synd på seg selv bare fordi hjernen har bestemt seg for å danse salsa i hodet mitt, ikke akkurat er akseptabel oppførsel etter å ha passert barnehagealderen. Så jeg tok en oreokjeks i stedet, jeg.

Og etter å ha spist i hele dag, spiser jeg litt mer. Jeg har jo ikke vondt av det. 

God natt!

I dag stod jeg opp femten minutter for sent, med dundrende hodepine og iskalde føtter. Og akkurat da jeg trodde det ikke kunne bli verre, presterte jeg å snuble i mine egne kroppsdeler slik at alle mine 173 centimeter fikk oppleve nærkontakt med soveromsparketten. God jævla morgen, liksom.

Jeg kom meg i alle fall på skolen, selv om jeg kanskje ikke var helt til stede hele tiden og håret har sett sine bedre dager. Følte meg som tatt rett ut fra en grøsser-film der jeg tuslet rundt med soveposer under øynene og likblekt ansikt, og skremte alle og enhver som prøvde å smile til meg. Jaja... Humøret har heldigvis bedret seg, men den hersens hodepinen gir seg ikke. Det føles helt seriøst ut som om noen har tapetsert hodet mitt med piggtråd og hogget løs med kjøttøksa der inne - SÅ vondt gjør det faktisk. Au, au, au!

Hei, fans. Sitter nydusjet og alene i senga, med kveldsmat på fanget og en superdårlig film rullende på macen, mens jeg forsøker å glemme hvilken dag det er i dag og at det er skole i morgen. Hvordan i alle dager jeg skal klare å komme meg opp til klokken halv syv i morgen tidlig, er for meg et mysterium. Jeg liker virkelig ikke å stå opp for å gå på skole. Det eneste bra med at morgendagen snart kommer, er at jeg da er én dag nærmere å være ferdig med videregående skole. i 2013.

Det blir 534 laaaange dager. Nedtellingen er begynt. Enn så lenge drukner jeg mine sorger i toast og Pepsi Max...

Ellers har jeg ikke gjort stort i dag. Siden jeg kom hjem har jeg egentlig bare ligget i senga, spist mandler og prist meg lykkelig over at jeg ikke har noen kjæreste eller innpåslitne venner som kan se hvor lite fornuftig jeg gjør i løpet av en dag.

God natt!

Jeg er så glad for tiden. Det er et nytt år, det er plussgrader, skolefri og dager som denne. Dessuten har jeg en OK+ familie og en iPhone som snart kommer i posten. Livet smiler, folkens!

Mandagen har i alle fall vært fin. Trude og jeg tok turen inn til byen, der vi avsluttet ferien med venninneprat, shopping og bagel. Tiden flyr i godt lag, er det ikke det man sier? I så fall er jeg og Trude godt lag. 95 % av tiden bestod av latter og nonstop jentesnakk, og plutselig var halve dagen gått, gitt, og begge to var superslitne. Sånn skal det være!

// jakke: zara // skjerf: pepe jeans // genser: samsøe samsøe

Hei, 2012!

Jeg har ønsket det nye året velkommen i koseklær, med nada på dagsprogrammet og melisglasur på puta. Sånn går det når man spiser skolebrød i sengen. Og der røyk nyttårsforsettet om å bli sunnere... 

Ellers i dag har jeg ikke gjort stort. Jeg var sistemann som våknet, og da var huset allerede rent og pent, det lå pølser på komfyren og håret mitt var på magisk vis forvandlet til det verste kråkereiret i løpet av natten. Men etter dusj og tannpuss følte også jeg meg litt freshere, og resten av fordagen ble tilbrakt langflat i sengen med Trude. For et liv!

Edit: blogg.no-bildeopplaster er kaputt, så jeg får ikke lagt ved noe superfresht bilde av en litt ufresh Ingeborg. Your loss!

Det begynte med middag for fire, og derfra ble kvelden bare bedre og bedre. Gårsdagens feiring var super! 

Det er jo nyttår bare én gang i året - og jeg hadde det derfor litt for gøy, var litt for lenge våken og er litt for sliten i dag. Totalvrak. Det verker helt ut i hårstråene, jeg har mistet følselsen i føttene og jeg orker ikke en gang tenke på hvordan jeg skal komme meg opp av sofakroken - men det var likevel verdt det. Det var en fin kveld.

Godt nytt år til dere alle! Må 2012 bli bedre enn dere tør håpe på :-)

Nå har jeg tømt en halvliter Pepsi Max og ligget i horisontal stilling hele dagen, men jeg er likevel dødssliten. Er det ikke ironisk? De siste seks nettene har jeg ikke sovet mer enn fire timer, og likevel vært våken og opplagt og klar for eventyr på dagen - men i dag, etter ni timer med søte drømmer, er jeg stupngs. Helt kake. Kunne sikkert sovet i fem timer om jeg hadde hatt muligheten - men fordi vi drar om et kvarter, må jeg nok nøye meg med en liten powernap. 

Men jeg gjør det beste ut av det. Lader opp med toast og Streetstyle, og håper energien snart kicker inn... Helst innen de neste fem minuttene.

Gladnyhet: jeg fikk sove i går kveld.

Ikke-fullt-så-glad-nyhet: Våknet klokken 07.49 av at jeg sang Love You Like A Love Song i søvne. Og ikke at jeg har noe imot musikk på morgenkvisten altså, men jeg kunne tenkt meg bedre å starte lørdagsmorgenen på - ikke er sangen noe særlig fengende, og det gjør det ikke akkurat noe bedre at jeg synger styggere enn en kråke i stemmeskifte. Men da var jeg i alle fall våken... 

Etter familiefrokost med rundstykker, te og appelsinjuice stråler jeg som sola og er klar for en ny dag - og ikke minst, et nytt år! Alt som skal til for en fin start på det nye året er i boks, og med mindre jeg pådrar meg blodpropp er det ingenting som skal få hindre meg fra å ha tidenes nyttårsfeiring.

Pakkingen er i full gang. Rommet står på hodet, halve garderoben ligger strødd utover gulvet - sånn det pleier å være når jenter skal overnatte borte, om enn bare for én natt.

Denne fredagen har hatt venninner, bra musikk, solskinn, kos og sushi - og minus de mugne bananene i smoothien min, har dagen egentlig vært veldig fin. En dag som startes med amerikansk frokost og avsluttes med en søt jentefilm må jo simpelthen bli super, eller hva?

Nå er klokken passert sent, men kvelden er likevel såvidt begynt for min del. Jeg sover jo mindre enn en pensjonist i dyrehagen for tiden - så med mindre det har skjedd et mirakel, forventer jeg ikke å få sove før bortimot fem i dag heller. Ole Lukkøye er og forblir fraværende. Akk... Døgnrytme, hvor er du blitt av? Hva skal jeg gjøre på denne gudsforlatte tid av døgnet? Stirre i veggen og telle til 184 395 183 594? Finkjemme ullteppet mitt for mikroskopiske støvkorn? Fargesortere undertøyet? Forslag mottas. 

xoxo natterangler'n

2011 har ikke vært noe fint år. Faktisk har det vært det hittil verste året i livet mitt, og så snart klokken er slagen 00.00 den 1. januar 2012, skal 2011 være strøket fra hukommelsen og offisielt glemt for resten av evigheten. Om ikke 2012 blir bedre enn året som snart er forbi, kan verden derfor like greit bare gå under for min del. Heldigvis har jeg mye å glede meg til - og jeg krysser fingre, tær og alle andre kroppslemmer for at året blir like bra som jeg håper på:

Venner. På barneskolen trivdes jeg best alene - men med tenårene, kom også mine sosiale antenner bedre til syne og jeg ble mer sosial. Jeg er blitt avhengig av alle vennene mine og elsker dem alle sammen - og ser fram til fester, lunsjdater og pinlige øyeblikk med dem!

Arbeid. At jeg er 17 år og enda ikke har hatt fast jobb utenom den ukentlige husvasken, kan bare beskrives med ett ord: flaut. 2012 skal derfor bli året jeg endelig får min første jobb. Jeg trenger både erfaringen og pengene, og ser fram til en hverdag bestående av annet enn skole, venner og forsinkede tog.

Reise. I 2012 gror jeg vinger - jeg skal fly både hit og dit og virkelig oppleve verden. Mamma og pappa har bestemt seg for å ta meg og søs med både til ekvator, greske øyer og USA - og jeg takker selvfølgelig ikke nei! Dessuten skal jeg og en venninne til Kos i sommerferien, og kjemiklassen skal til Sveits. Jeg er virkelig heldig!

18-årsdag. Til neste år blir jeg endelig "stor". Den 5. november fyller jeg nemlig 18 år - noe som naturligvis må feires flere dager til ende med pompt og prakt og det som hører til. Jeg gleder meg!

Dessuten gleder jeg meg til sommer, sol, soft-is og brunfarge. Jeg gleder meg til nye episoder Gossip Girl, til overståtte eksamener og til neste julaften. Det er aldri for tidlig å glede seg, vet dere!

Det er fredag, det er fridag og den siste dagen i desember. Dessuten er det blitt minusgrader utenfor - og fordi temperaturen gjør det nærmest umulig å gå ut uten å ikle seg superundertøy og finlandshette, holder jeg meg inne med god samvittighet. Jeg har gardert meg med puter, pledd og Pepsi Max, og er klar for å kose meg denne niogtyvende desemberdagen. Heldigvis skal jeg ikke være alene i sofakroken så lenge heller - Maren er nemlig på vei ned for å holde meg med selskap (og for å forsyne seg av husets kakebeholdning). Neida. Vi skal se film og bake og nyte ferien.

Over til noe litt viktigere - nemlig meg. Jeg sitter her nemlig med min oransje hud og lurer på hvordan i alle dager jeg skal få tilbake min normale hudfarge før morgendagens feiring. Tips mottas med stor takknemlighet! Det hjalp i alle fall ikke å smøre på et enda tykkere lag med selvbruningskrem for å dekke skjoldene etter det første mislykkede forsøket... Kommer til å entre 2012 som en snakkende appelsin, jo! 

Jeg trøster meg med at det kunne vært verre. Men ikke så mye.

Da blir det jentetur til New York i høstferien! IIIIIh, gleder meg!

1) Jeg kan ikke drikke Pepsi Max før klokken 15.00 i hverdager.

2) Jeg er neat-freak. Det har ikke eksistert rot på rommet mitt siden 18. mai 2011.

3) Jeg liker å være alene.

4) Jeg blir fysisk uvel av å sette i øredobber og lyden av fingre som stryker over papir.

5) Jeg er livredd bjørner og hekser.

6) Jeg har utrolig lavt søvnbehov, og trenger ikke mer enn 4-5 timers søvn hver natt.

7) Det verste jeg vet er orddelingsfeil og frossenpizza. Og varm Pepsi Max.

8) Jeg har gruet meg til vinteren hver dag siden midten av juni.

9) Jeg har veldig lange ben. Omtrent like lange som min far, faktisk, bare at han er nesten 190 cm på strømpelesten.

10) Jeg synes det er lettere å la være å bruke penger, enn å faktisk kjøpe meg ting.

11) Jeg får dårlig samvittighet av å ikke gjøre noe.

12) Jeg klarer ikke gråte av filmer.

13) Jeg hadde ikke overlevd uten Pepsi Max og ullstillongs.

14) Jeg har spist lunsj med dronningen av Norge.

15) Søsteren beskriver meg som "ikke helt normal", og hun er vel egentlig den som kjenner meg best.

Man lærer noe nytt hver dag, eller hva? Ble dere overrasket?

Det er en trøtt Ingeborg som morgenblogger fra sengekroken. Fikk selvfølgelig ikke sove før nærmere klokken fem i natt heller, noe som har resultert i rødsprengte øyne, blå poser, ånde som en gammel alkoholiker og særdeles dårlig humør. På en skala fra én til ti, gjett hvor lekker jeg føler meg? 

MEN! Som om ikke morgenen var ille nok fra før av, våknet jeg dessuten med ny hudfarge óg. Prøvde ny selvbruningskrem her forleden dag, skjønner dere, og nå likner jeg mer på en vandrende gulrot enn noe som helst i nærheten av et menneske. Jeg ser helt grusom ut! Satser på at noe av det kommer til å gå vekk etter å ha skrubbet og dusjet og skrubbet og dusjet noen-og-tjue ganger, så slipper jeg forhåpentligvis å begynne det nye året med oransjeflekket hud. Ikke at jeg har noe imot prikker altså - men det er ikke like kult når man ser ut som en papegøye med meslinger.

Buhu! Jeg er dekket av oransje bremsespor.... Nå skal jeg spise frokost og vaske gulv. Artig det óg. På den lyse siden kan dagen herfra bare bli bedre.

Ferie, sier dere? Jeg kommer snart til å få abstinenser om jeg ikke foretar meg noe litt mer vettugt enn å skifte kanal og tørke støv. 

Denne juleferien har vært fin. Jeg har spist masse mat, sett gjennomsnittlig tre filmer hver dag og snudd døgnet helt. Jeg har lest, tilbrakt kvalitetstid med venner og familie og brukt litt vel mye penger på alt fra klær til plastbestikk. Og det har vært deilig - spesielt fordi jeg jobbet døgnet rundt de siste to månedene før ferien, og virkelig trengte en pust i bakken. Men etter i overkant av en uke bestående av ingenting annet enn sofasliting, TV-titting og hjernedød underholdning, begynner til og med jeg - som ellers er så glad i nettopp slike ikke-krevende aktiviteter - å gå litt lei. Rettelse: veldig lei. 

Men hva gjørt man egentlig når alt er gjort? Jeg har allerede vasket rommet, sjekket facebook, bakt, vært i byen, sjekket facebook, lekt med kaninen, sett på film, gjort lekser (!!!) lest bok, sjekket facebook, tatt bilder av meg selv i selvutløsern, tatt bilder av alt annet, sjekket facebook... Vurderte faktisk å gå meg en tur òg. Men så kom jeg på at 1) det regner i vinkel, og 2) jeg hater å gå tur. Dessuten er døgnrytmen min på ferie i legoland, og jeg sovner senere og senere hver natt - noe som fører til at dagene også blir lengre og lengre og lengre... 

Dette blir en lang natt.

Jeg egner meg ikke for sammenhengende ferie i mer enn tre dager i strekk... Blir så rastløs! Har tilbrakt hele formiddagen med nesa i en roman og nå har jeg MARK - så jeg trosser regnet, og drar en tur til Oslo for å møte Charlotte. Krysser fingrene for at ikke Dagmar tar meg og jeg blåser vekk! Wish me luck.

Adios!

Hos familien Gulla har morgenstund gull i munn. Det er jo så deilig å starte dagen på en god måte - og i dag bestod frokosten av te, appelsinjuice og nybakte rosinscones. Jeg hadde nemlig stått opp litt tidligere for å kunne diske opp med herlig julefrokost til far, mor, søster og meg selv, og da familien kom tuslende ned på kjøkkenet i halv-tolv-tiden stod det derfor tente lys og rykende ferske scones på bordet. Kjempegodt!

Jeg er normalt nokså blid og fornøyd og tilfreds med tilværelsen. Ikke er jeg erke-pessimist, og ikke har jeg noen ultra-negativ livsholdning. Så lenge jeg får skolebrød, Pepsi Max og varme klær, stråler jeg som sola. Nesten... MEN, også jeg kan ergre meg grønn over ditten og datten - både over meg selv, andre og verden i sin allminnelighet. Og for øyeblikket irriterer jeg meg over dette:

Twitring. Eller mer presist: den typen twitring som kan klassifiseres under kategorien "desperate forsøk på å være så grov, uhøflig og påtrengende morsom som overhodet mulig på 140 tegn". Ikke at jeg har noe imot twitter i sin allminnelighet, men kardemommeloven gjelder faktisk på twitter òg: man skal ikke plage andre, man skal være snill og grei. Å mobbe andre over internett bare for å få followers er ikke OK, og all ironi er faktisk ikke morsom.

Trikk. Om det finnes et helvete, kan jeg med nittini komma ni sannsynlighetsprosent si at helvete er 18-trikken en hvilkensomhelst hverdagsmorgen i Oslo by. Å kalle den stappfull er ikke en gang halvveis tilstrekkelig for å begynne å beskrive kaoset. En salig blanding av barnevogner, parkdress-kledde treåringer, folk som ikke har lært seg betydningen av personlig hygiene og halvparten av vestkantens skoleelever samles nemlig på nettopp denne trikken i perioden 07.00-08.30 - og tro dere meg: det er ikke innmari kult å tilbringe dagens første kvarter inneklemt mellom en jernstang og en ransel, med nesa i en svett armhule, mens en eller annen fjott under syv år lugger deg i håret. 

Bloggere. I alle fall bloggere som tydelig bare blogger med ett mål for øye: nemlig å få så mange lesere som mulig. Jeg får fnatt av kommentarer à la "fin blogg, kos med kommentar tilbake": Århgrjae. Skyt meg'a. Det finnes viktigere ting i livet enn lesertall, liksom.

Sånn.
Nå kan jeg igjen gå ut i verden med et smil om munnen. 

Ciao, dolls!

Mornings, alle dere! Har dere hatt en fin morgen? Min morgen har i alle fall vært god, med familiefrokost, plussgrader og solskinn. Åh... Herlig! 

Elsker forresten det nye skjerfet jeg fikk til jul! Så nå har jeg både ull oppe og nede: stillongs, ullgenser, ullskjerf... Mangler bare UGGs og Canada Goose nå, så holder jeg meg kanskje varm i byen òg. Kathrine og jeg skal bytte julegaver og lunsje, det blir koselig! 

Prekes.

Det er juleferie. Og i dag - hold dere fast, folkens - ....

... har jeg ikke gjort en dritt. Levd det søte liv i sofaen, bare, der jeg og Kathrine har hatt LAN. Det er garantert noe i veien med oss.

Og bare for å fullbyrde latskapen, har jeg nå inntatt senga med alt som hører feriekos til: Pepsi Max, kanelgifler, film. Mmmm, ferie!

Andre juledag startet klokken tolv, med te, bok og briller i godstolen på stua. Skjønt! Jeg har dessuten fin musikk, lysende juletre og snøfri hage, så formiddagen er reddet. Det eneste jeg mangler nå, er... en hårklipp, men ellers er livet en lek og jeg har det nokså ålreit.

Nok om meg. Hils på Lancelot:


Han kom i en tøffel rett før jul, og skal bo på kjøkkenet mens naboen er på slektsbesøk på vestlandet. Ikke at jeg liker dyr, da - selv om vi faktisk har hatt syv kaniner, ti gullfisker, en hamster og masse edderkopper. 

Julen er jo familiehøytid nummer én, og tradisjonen tro feirer vi alltid mormors fødselsdag på første juledag. Kusiner, foreldre, søsken, besteforeldre, onkler og det som ellers er av fjern og nær slekt innen en radius på ti mil samlet seg derfor på andre siden av Oslo for bursdagsselskap og ribbe. Hadde det såååå koselig og spiste litt for mye surkål. Igjen... Tror jeg kommer til å være mett til neste år, minst!

Nå skal jeg kose meg med litt kveldsmat og gamle episoder av Sex and the City. Jeg er aldri for mett for kanelsnurrer og Pepsi Max, nemlig. Sunnheten sjæl! Nyttårsforsett 2012 er å bli litt sunnere - men fram til da skal jeg altså gasse meg med alt som er av transmettet fett, sukker og annet søl... Nam, og god natt!

Åh. Jeg er så mett, så slapp og sååååååå fornøyd. Og enda mer borskjemt enn jeg var for firogtyve timer siden, om mulig... Som den lykkelige eier av både ditten, datten og et busslast nye klær kan jeg altså konkludere med at julen 2011 var særdeles vellykket og at Gulla-jentene er blant de topp ti heldigste sør for Svalbard. Under treet vanket det både produkter fra Acne og Apple, og jeg fikk så utrolig mye fint at dere aner ikke! Det er kanskje sant at man ikke kan kjøpe lykke for penger, men man kan i alle fall kjøpe langvarig glede.

At jeg glemte siste vers på Deilig er jorden og spiste litt for mye surkål gjorde ingen ting - gårsdagen ble bra likevel. Vi koste oss masse, og jeg hadde det utrolig hyggelig! Selv om presangene selvfølgelig var et av høydepunktene ved kvelden, var det likevel familiehyggen som var det aller beste...

Håper dere også hadde en strålende kveld i går, og at dere koste dere (nesten) like mye som meg! 

Lille julaften ble avsluttet med familiekos og kveldsmat foran TV'en. Vi så Helstrøm kokkelere juleribbe, nisser på tur over skog og hei, og selvfølgelig grevinnen og hovmesteren - slik vi gjør hver treogtyvende desember. Med andre ord: en skikkelig bra avslutning på en skikkelig bra dag... Og i morgen er det selveste julaften! Gleder meg! Jeg er seriøst like gira som en overtrøtt femåring etter fire kjærlighet på pinne og to hundre gram melkesjokolade. ÅH. Men jula er bare så utrolig fin! OG HELT ÆRLIG: innrøm at dere også liker høytider som hovedsakelig består av mat, presanger og en god unnskyldning til å ikke gjøre en dritt på to hele uker. Hæ? Jeg skal i alle fall benytte anledningen til å rulle meg i ribbefett og kose meg gløgg i hjel.

Natta! 

WHAT a day! Dagen før dagen er alltid fin, og 23. desember 2011 er absolutt intet unntak. Fredagen startet med seeeen familiefrokost, før vi alle fire dro inn til Oslo for lunsj på Pascal og litt kvalitetstid i byen. Gulla-familiens feiring av lille julaften er virkelig topp. Hvem liker vel ikke Pascal-dessert og juleshopping?

Herlig torsdagskveld! Kathrine og jeg var i byen for litt shopping, mye hygge og filmen The Girl with the Dragon Tattoo - en fantastisk avslutning på bittelille julaften. Vikinger som vi Gulla-jenter er, trosset vi altså vær, vind og minusgrader for en koselig date i Oslo by. Det var absolutt verdt det! Filmen var fantastisk, Kathrine var super og vi fikk rabattkupong på TGI Friday's, noe som gjorde kvelden helt komplett. Høhø. 

Det er dagen før dagen før dagen og alt er nesten klart for en heidundranes julefeiring og en fantastisk julaften 2011. Dessuten er det kommet snø, julemusikken har spilt i hele dag og vi har bakt kokosmakroner... Julestemningen er i alle fall et par hakk nærmere, og jeg gleder meg til både pinnekjøtt, pakker og peiskos. Og i kveld skal vi spise grøt. Julen kan bare komme!

Første feriedag er forbi - og herlighet, folkens: dette må virkelig ha vært århundrets minst produktive dag. Sov til halv ett, lå i sega til to, shoppet i byen og spiste jentemiddag i tre timer på Olivia. Og plutselig var det blitt kveld, gitt. For et liv! Skikkelig pensjonisttilværelse, altså... Noe som egentlig passer meg ypperlig - selv om jeg også skal innrømme jeg er glad det ikke er hverdagskost å sove bort halve dagen. 

Den delen av dagen jeg da har vært våken, har i alle fall vært bra. Fikk tak i den siste kjolen i min størrelse fra Zara, så nå er nyttårskjolen i boks og det nye året kan bare komme. Jeg skal ønske det velkommen i gull, glitter og stas! Jentemiddagen på Olivia var også superkoselig. Italiensk mat, jenteprat og godt humør er god kombinasjon.

Men nu er det natt. Har jo tross alt vært våken i ti hele timer, hvorav åtte og en halv faktisk er tilbrakt utenfor sengen - så det er en utslitt Ingeborg som blogger fra sengekroken. Det verste er at det faktisk ikke bare er tull... Skal bli godt med søvn nå, ja! Blogges.

Tjohei! Jentemiddag på TGI Friday's slår aldri feil. Maren og Fredrikke er jo alltid godt selskap, og Marie kommer med like mange gullkorn som vanlig. Middagen var kos og stemningen på topp, og musikken var hentet fra forrige århundre. En finfin start på juleferien, med andre ord. At vi tilbrakte tre kvarter ute i sprengkulda (tles: tre kuldegrader) og kyllingen min var tørrere enn alle lærervitser kombinert - sånt no' gjør ingenting når man har det like gøy som vi fire! 

Derr var juleferien i gang. DIGG. DIGGDIGGDIGG. Dette har jeg jo bare ventet på omtrent siden... 25. august - og nå er jeg veldig klar for to usedvanlig lite produktie ferieuker. Planen er å tilbringe så mye tid jeg bare orker med venner, familie, hygge og mat, og å få en så bra avslutning på det hittil verste året i livet mitt som mulig. Rommet er ryddet, alle lekser er unnagjort - i de neste to ukene skal jeg bare hygge meg. Åh! Herlig! Elsker virkelig julen, særlig nå som jeg har verdens beste program for de resterende dagene i 2011 - så dette blir garantert bra. Superbra. 

Ferien er i alle fall godt begynt med julefrokost og shopping i Oslo by, og i kveld skal jeg ut på middag med tre venninner. Sånn skal det være når man har fri. Jeg gleder meg.

Her skal jeg bo til neste år. 

Klokken er passert ti, sengen er inntatt og øyelokkene henger allerede langt nedenfor knærne. Jeg er så trøtt at jeg snart stuper, men tenkte likevel jeg skulle oppdatere bloggen en siste gang før Ole Lukkøye ønskes velkommen. Her er det jeg tenker på denne natten:

* HVORFOR kan ikke nordmenn over barnehagealder lære seg ordentlig norsk? Jeg blir så flau på mitt folks vegne når jeg leser potet gul og teater kaféen. Norskkunnskapene i dette landet er sørgelige greier, altså - og det er faktisk enda verre med orddelingsfeil enn varm Pepsi Max og våt ull kombinert. Lær dere norsk'a, norskinger.

* Jeg er lykkelig over at det enda ikke er kommet snø. En snøfri desember hadde passet meg utmerket. Jippi! Nå stemples jeg kanskje permanent som det mest unorske på to ben i hele Skandinavia, men helt ærlig folkens: hva er egentlig bra med snøen? Det er kaldt, vått og jævlig, og det eneste med vinteren som gjør meg glad er når den endelig er over. Det er nemlig ikke så himla gøyalt å tryne firogførti ganger på en strekning på hundre meter og å måtte ikle seg full polaruniform for bare å hente posten. Vinter'n altså. Det er ikke noe for meg.

* Hornene hevet, men kvaliteten kan jeg ikke gi noen garanti for. Jeg krysser fingrene for at de smaker slik horn skal og at jeg i det minste ikke forgifter klassekameratene mine på siste skoledag. Det ville vært lite kult (for å underdrive).

Jeg er dekket i brøddeig fra topp til tå, har tomatpuré på nesen og klærne er nedstøvet i hvetemel. I morgen skal vi nemlig ha julefrokost på skolen, og gjett hvem som fikk i oppgave å bake horn? Ehe... I dag er jeg altså bakemester. Om deigen vil heve eller om klassen blir nødt til å leve på bare luft og kjærlighet i morgen, gjenstår å se. Jeg satser på at bakverket i alle fall ikke blir helt uspiselig, og krysser fingrene for at ingen blir matforgiftet eller det som verre er. Én ting vet jeg i alle fall med sikkerhet: jeg skal aldri bli baker. 

Dette går aldri bra. 

xoxo
Chef Ingeborg

Av og til lurer jeg på hvor dårlig form jeg egentlig er i. Greit nok at jeg er lat, aldri trener og spiser skolebrød hver eneste dag, men at det virkelig skulle stå så dårlig til med frøken Gullas generelle helsetilstand at hun er dødssliten etter en dag tilbrakt i senga... Jeg forstår det bare ikke. Likevel er jeg helt kake, klokken er kvart på elleve og jeg har ikke gjort noe som helst fornuftig i dag. For en innholdsrik søndag. 

Sånn nyter jeg altså kvelden. Skolebrød og ELLE, en uslåelig kombinasjon. Og i morgen er det mandag... Hvordan skal jeg overleve?

Hvor deilig er det vel ikke med søndager? Jeg feirer ukeslutten med seriemaraton og moteblader i senga, og har det kjempebra. Som én av Norges topp tre lateste, passer det meg nemlig utmerket å spise frokost etter klokken tolv og tilbringe resten av dagen i horisontal liggestilling mens jeg pleier latskapen. Null dårlig samvittighet har jeg òg, i og med at det er søndag og jeg føler det (nesten) er akseptabelt.

I går var det bursdagsfeiring, i kveld var det julefeiring. Hele familien var på Brasserie France og toppet kvelden med julesang i Oslo konserthus. Fantastisk mat, fantastisk underholdning - full score, altså. Dessuten er familien min over gjennomsnittlig OK å tilbringe tid med, faktisk en av de bedre i Norge vil jeg tro, så jeg har hatt en veldig fin kveld. 

Jeg kom faktisk i litt julestemning òg. KG-singers er så flinke! Og julestemningen varte i nøyaktig tretten minutter, til den ble ødelagt av en gruppe utrolig sjarmerende, utrolig høylytte gutter og fulle femtiåringer med selvutløser på Oslo S. Nordmenn på byen en lørdag kveld er virkelig ikke noe pent syn. Men nå er det natt. Blogges!

Jeg er egentlig ikke så glad i blogging à la "så gjorde jeg ditt, det var kos, så gjorde jeg datt, det var kos, blogges!". Men... Har man først blogg, kommer man vel ikke unna denne typen oppdateringer også:

I går var jeg altså på julebord. Maten brant seg, strømpebuksen raknet og jeg måtte fikse meg på under ti minutter, men ellers var det en koselig kveld. Vi spiste og koste oss, og hadde det veldig hyggelig... Kanskje litt for lenge òg, for i dag tidlig våknet jeg med poser på størrelse med IKEA-bager under øynene og ånde med bismak av død - ikke akkurat opplagt for skole. Men jeg lever i illusjonen om at jeg var innmari sjarmerende da jeg sov med åpen munn og høylytt snorking på toget, da....

Etter ni timer har jeg endelig våknet litt, så nå skal jeg lade opp med te, nye moteblader og mat før jeg drar ut igjen i kveld. Må jo orke litt sosialt samver i dag også, det er jo fredag og jeg er liksom kommet litt over stadiet der jeg tilbringer fredagen i mammas armkrok mens vi ser Beat for beat.

Med kakao, skolebrød og en ny episode hjernedød drama-lama har jeg inntatt sengen, og her har jeg egentlig planer om å forbli resten av kvelden natten òg. Ikke fordi jeg fortjener det, men fordi jeg det er onsdag og jeg har lyst. Og fordi jeg er lat (men det var jo ikke akkurat noen stor nyhet).

Og ellers da.. Så har jeg funnet smøret:

Lykke på jord, eller hva?

Men nå er det natt. Må jo ha skjønnhetssøvn til morgendagens julebord.

Sykt gira på å dra på skolen i dag ass...

Tirsdagskvelden, litt av den i alle fall, har jeg tilbrakt ikledd forkle og kokkehatt på kjøkkenet. Trekk fra kokkehatt og forkle, kanskje, men jeg har i hvert fall laget mat! Jada, så forvekslet jeg kanskje curry med kumin og måtte restarte hele matlagingsprosessen - og jada, så hadde vi ikke mer ingefær - men maten ble jo god. Til slutt. Jeg og Kathrine har nemlig heimen for oss selv i kveld, så nå blir det hæla i taket og tenna i tapetet med min fantastisk gode mat, god underholdning og godt selskap. Med curry, Kathrine og Criminal Minds kan ikke kvelden bli annet enn fin, eller hva? 

Jeg bare tuller. Jeg er dritgod på kjøkkenet. Skikkelig konemateriale, altså.

Høhø. Neida.

I dag er det to personer som fortjener medaljen landsdelens snilleste: mamma og meg selv.

I dag er det Luciadagen. Og min mor, som forøvrig også er verdens beste resten av årets 364 dager, stod selvfølgelig opp i fire-fem-tiden om morgenen for å kunne servere familien rykende varme lussekatter til frokost. Det gjorde virkelig dagen utrolig mye bedre å kunne våkne opp til lukten av ferskt bakverk. Herlig! 

MEN, minst like viktig som at 13. desember er luciadagen - i dag er det også bursdagen til en av verdens skjønneste. Og fordi jeg er god venn og liker å bake, har jeg tilbrakt de siste timene på kjøkkenet for å produsere 10 stk oreotrøfler. De ble faktisk gode òg. Ikke at jeg har smakt altså... I alle fall ikke mer enn to. Eller tre. Ett ord: NAM!

Vi fortjener applaus, ros og non-stop smiger begge to. Sammen gjør vi verden til et bedre sted, vøtt.

Elsker mandager. Elsker å våkne opp til et soverom med temperatur under frysepunktet, svarte natta utenfor og tidenes trøtteste morgentryne. Elsker at Karl Johan er blitt skøytebane, at det er så glatt at enhver gangfart over 40 m/t likesågodt kan kalles aktivt selvmordsforsøk og at jeg selvfølgelig presterte å utføre både ett og to elegante ansiktsplant på de hundre meterne på vei ned til trikken. Elsker dobbelttime matte, dobbelttime fransk, dobbelttime fellesfag og et busslass med nye lekser. Elsker at vi er tomme for kanel og at hodet mitt føles som en industrianleggsplass. Jeg elsker det. Det er så fint.

Selvkontrollen er som vanlig på topp. Jeg skulle legge meg tidlig i går, ikke sant - og våknet slik:

Sykt bra plan. La meg vel omkring halv-to-tiden...

Ellers har jeg fylt dagen i dag med kvalitetstid med mine nye bestevenner: forfatterne av pensumbøkene for vg2, frustrasjon over spotify og en time i dusjen. Så nå er husstanden tom for varmtvann og jeg vet alt om temperatur, entalpi og termisk energi.

Søndager altså. Nå skal jeg i familieselskap. Ciao!

Hello and ho and good evening Norway. Min kveld og ettermiddag har i alle fall vært god - sånn som det nesten bare må bli, når man har selskap av en av Oslos beste jenter. Vi koste oss, spiste sent og lenge og hadde det bra, for å gi en kort oppsummering. Elsker sånne lørdager, og det blir bare bedre av at det er jul i Oslo og snø i gatene og at jeg har så mye å glede meg til i tiden fremover. 

Men nå skal jeg vanne orkideen min, og så skal jeg legge meg. I går sovnet jeg med linsene på, så jeg tar hintet om at jeg bør begynne å legge meg tidligere. Det er viktig å ikke undervurdere søvnbehovet vet dere - man kan ikke være trøtt og supertjej...

God natt!

Denne lørdagen glitrer! Det er snø, det er julestemning, det er desemberdate med Trude og alt er bra. Vi skal lunsje på Deli, kose oss og se New Year's Eve på kino. Jeg gleder meg! Elsker virkelig Oslo om vinteren, det er så koselig med snø, pynt og julelys, så dette blir goodmood-lørdag.

God kveld, kjære natteranglere. Klokken er 23:37, natten er arrivert og jeg er stuptrøtt. Blogging på denne tiden av døgnet passer seg egentlig ikke, men dere vet... Jeg er jo så hardcore, og siden jeg nå først har varslet min tilbakekomst, så er det vel like greit å bare begynne med bloggingen òg.

Kvelden i kveld har i alle fall vært veldig bra. I selskap med resten av klassen har jeg nemlig spist grøt og drukket gløgg og hørt julemusikk, så nå er julestemningen offisielt på plass og jeg er i topp humør. Det var god stemning, hyggelige mennesker og Norgesseier i håndball - en vellykket kveld altså!

23:54. Natta!

Seks måneder eldre, ørten polynomdivisjoner klokere og ellers like lite spennende som alltid, er jeg tilbake på bloggfronten. Har dere savnet meg?

Jeg lever altså fremdeles, og jeg har det ganske bra. Men dere vet... Et halvt år er gått, og det er igjen begynt å klø i fingrene etter å eksponere mitt o-så-spennende liv på internett. Dessuten har jeg gått litt lei parameterframstillinger og Newtons bevegelseslover, og jeg tenkte det kanskje var på tide å skaffe seg noe litt mindre vettugt å gjøre i hverdagen enn bare lekser.  Så. Her er jeg, da.

Siden sist har jeg ikke egentlig gjort så mye - og med mindre dere synes kjøttkaker i brun saus, kuldeforfrysninger og fysikklekser er tipp-topp underholdning, har livet mitt vært nokså kjedelig de siste par månedene. Gled dere til artig lesestoff'a... Neida. Dette blir gøy! Jeg har faktisk savnet å blogge, og jeg går jo aldri lei av å skrive om meg selv. Så får vi se hvor lenge det varer, og hvor lenge dere gidder å lese om meg og mitt. 

Et lite hint er forresten: ja, selvfølgelig har dere savnet meg.